Jeg har alltid vært en nostalgiker, og veldig opptatt av historie. Hvordan var det å leve før, i en annen tid. Vi kan lese om vår historie, men hvordan det virkelig var vil kun de som var tilstede egentlig vite. Var alt så mye bedre før, som de med noen år på seg ofte sier. Det er i alle fall lett og romantisere tidligere tider, og jeg gjør det selv også. Jeg husker da jeg bodde i England som tenåring, og vi gikk på pieren i Brighton. Ved siden av den nye pieren lå en gammel pier fra 1800 – tallet. Jeg begynte å fantasere om damer med store kjoler og pynteparaplyer som gikk der og jeg ønsket jeg var en av de. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg glemmer aldri den følelsen av å lengte tilbake til noe jeg aldri hadde vært en del av. Det var noe veldig sart ved det, en slags sorg av og aldri kunne delta der og da. Det er det samme hvis jeg ser på gamle bilder fra hjemstedet mitt, alle de gamle husene som sto der, som dessverre ikke står der lengre, skulle likt å kunne gå inn i de og gå i mine besteforeldres fotspor. Historie er spennende, men det er jo her og nå og i fremtiden vi lever, så jeg sier som Buzz Lightyear “Til fremtiden og forbi” 🙂
