Går livet lineært eller går det i sykluser, det lurer jeg på. Det er iallefall momenter fra fortiden med i samtiden til en hver tid. Ja hele fortiden er i vår bagasje, vi bærer den med oss både bevisst og ubevisst. Det er svarte konturer, og det er rosa, i eget liv og i verden. De svarte dagene som suger livet ut av deg, og de rosa som aldri skulle tatt slutt. Kanskje vi er avhengig av dette spennet. Det sies ihvertfall at man ikke kan sette pris på det positive hadde det ikke vært for det negative, og det kan være sannhet i dette. Sett at livet var på topp hele tiden, da hadde det vært normalen. Da hadde plutselig lykken blitt kjedelig og likegyldig, som apatisk lykke,, så kanskje man må lære seg å verdsette livets mørkere sider siden de gjør oss i stand til å sette pris på og nyte de glade dagene når de kommer. Jeg fant frem noen bilder jeg har laget med både svart og rosa i. Kontrastfylte farger som passer bra sammen.
