Jeg er veldig glad i å male masker. Fantasifulle figurer som ofte har et sterkt uttrykk. Maskene mine er ofte bare et hode, og skriket går igjen. Jeg har også 5 tremasker hengende på veggen, to av de er fra sør amerika og beskytter mot onde krefter i hjemmet, de er fargerike og fine. De 3 andre er afrikanske og jeg syns de alle gjør seg bra på veggen, og min samling av spesielle ting. Før var metaforen “å ha på seg maske” fremmed for meg, men da jeg gikk på kunstskolen havnet jeg i en diskusjon angående dette, og fikk en forklaring. At vi skuler oss, gjemmer oss, tar på en maske av fasade og aksept. For vi vil jo alle bli akspeterte, da er det lettere å skule sin egentlige tilstand, og ikke vise hvordan vi egentlig har det. Det er ikke lett å fremstille seg selv som svak, det er jo mye bedre og fremstilles som sterk. Så hvordan en person har det på innsiden vet kun hen selv og de få hen evnt velger å si det til. Derfor syns jeg det er et bra mantra å behandle alle med vennlighet, for man vet ikke hva andre går gjennom. Generelt er det jo en fordel og være vennlig :
