Man lærer så lenge man lever, og det er fristende og sitere en tidligere Paradise Hotel deltager som uttalte “livet er et lære”, så feil, men så rett. Livet består i prøving og feiling, og man må ofte gjøre noe gjentatte ganger for fikse det og få det til. Øvelse gjør som kjent mester. Jeg er en ganske usikker person, jeg stoler liksom ikke på mine egne evner. Får jeg det til, er jeg god nok, klarer jeg dette er tanker som ofte slår meg. Men det er klart at jeg kan mer enn den negative stemmen der, du kan klare alt, bruker en god venn å si til meg, og det finner jeg styrke i. I en verden full av selvutnevnte farer finner jeg min indre fighter for å takle hverdagen og alle dens gjøremål. You can do it!… er så rart det der hvordan kroppen kan alarmere på ting som egentlig er helt ufarlig.. men amygdala hører ikke på fornuft, den næres av våre handlinger, og unngåelse er verste sort. Jeg håper jeg på sikt kan lære meg at livet er til for å leves, det er ikke farlig å leve,, det er en sanselig beretning jeg ikke trenger å ta så på alvor hele tia. Senk skuldrene og stol på deg selv, er det jeg vil fortelle meg. Take a chill pill, and relax 😉
