I går som en del av Kulturnatt Oslo var vi på omvisning på Gaustad sykehus. Det ligger rett ved Nye Rikshospitalet, og ble tatt i bruk i 1855 etter å ha blitt oppført på kun fem år. Gaustad sinnsykeasyl ble bygget i nygotisk stil og var det første sinnsykeasyl i Norge etter de nye behandlingsfilosofiene iht sinnsykeloven. Lov om sindssyges behandling og forpleining kom i 1848 på bakgrunn av Herman Wedel Majors kartlegging av psykisk syke i Norge. De sykeste ble ofte stuet bort på loft og i kjellere eller i verste fall satt i bur hos familiene som ikke ante annen råd. I den nye loven var der krav om at det måtte være en autorisert lege som skulle gi medisinsk behandling og de sinnsyke kunne ikke lenger settes i fengsel. Den gang lå Gaustad i landlige omgivelser et stykke unna byen, siden frisk luft var viktig for tilfriskningen, og det ble plassert med utsikt mot sjøen. Her ble de sykeste i landet behandlet. På det meste var der 800 pasienter, mot dagens 80 sengeplasser. De hadde stor tro på arbeid på Gaustad gård som del av behandlingen. Det skapte mening og rutiner, og der er mange arbeidsoppgaver tilknyttet gårdsdrift og bruken av asylet. De som riktignok slapp og jobbe var de av høy stand, de rike. De hadde sin egen avdeling på sykehuset, og så lenge de oppførte seg “bra nok” ble de værende her, fraskilt fra resten av avdelingene. Det har også vært flere kjente pasienter på Gaustad, deriblandt Amalie Skram. Der er nå fremmet forslag om å benytte lokalene til forskning og ikke lenger til pasienter og behandling, noe mange er sterkt i mot.
