En av mine største inspirasjonskilder er definitivt Edvard Munch. Hvordan kan man unngå og bli beveget av de sterke motivene, hans fargebruk og dybden i bildene. De treffer i alle fall meg. Jeg leste engang, og usikker på om det er helt ordrett, men Munch skrev i sine memoarer at “angsten sliter i meg som to ravner fra hver side” , det var så bra skrevet, og denne smerten tydliggjøres i flere av hans mest kjente arbeid. Jeg har selv malt skriket mange ganger, på min måte, og jeg fant det vanskelig å uttryke smerte malerisk på en annen måte, skriket sier liksom alt. Han tar for seg de store og dramatiske følelsene, sjalusi, sykdom, kjærlighet, ensomhet, depresjon og sorg, men også late sommerdager og mer trivielle motiv. Slik som livet vårt er fylt med følelser, er hans bilder det også. Han fanget øyeblikkene på en bevegende og beskrivende måte, og det er lett å kjenne seg igjen i mange av motivene hans. Jeg var en gang med familien å kikket på det lille gule huset hvor han bodde i Åsgårdstrand, det var dessverre stengt da vi var der så vi måtte nøye oss med å se inn vinduene. Det var uansett en fin opplevelse og være litt tettere på den store maler. Mange av hans mest kjente malerier malte han her og skogen og stranden der er vellkjente motiver. En av signaturene i mine egne bilder er en sol/måne, og jeg har hentet mye av inspirasjonen til disse fra Munch. Man kan si mye negativt om det nye Munch museet, Lambda, men det blir uansett spennende å se hvordan det blir innvendig med all kunsten på plass 🙂
