Jeg har en del spennende bøker, tross i at jeg har konsentrasjonsvansker og problemer med å lese. Ei av de er boka “Kjærlighetsmagi” skrevet av kulturhistoriker Ørnulf Hodne. Den beskriver gammel folketro og magi om forelskelse, erotikk og ekteskap. Magien var et forsøk på å påvirke egen skjebne, og gå i mot konvensjonene ved hjelp av spådomskunst.
I den gamle bondekulturen var det mye magitenkning knyttet til mange områder. Også til hverdagslige gjøremål og hussysler. Hvordan grøten kokte, hvordan maten smakte, hvordan deigen eltet, og hvordan tråden spant, alt kunne tolkes i forhold til ens utkårede eller fremtidige giftemål. Det kan høres rart ut for oss i dag, men det var godt etablert overtro fra helt tilbake til saga tid. Det var strengt forbudt fra øverste hold og mye var arv fra den myteomsbundne svarteboka. Ble du tatt i å drive med spådom eller annen trolldom ble du straffet.
Tradisjonene var lokale og varierer i uttrykk ettersom hvor i landet du bodde. Blant annet kan jeg lese at de i Vesterålen, hvor jeg kommer fra, trodde at mannen var utro om skolissen til kona gikk opp. Man kan jo se for seg bondekona som er hjemme mens mannen er på fiske og lissene til stadighet går opp.
De hadde og midler for å få noen til å forelske seg i deg, kalt hugvending. Kanskje det er dette jeg må prøve, jeg som vil finne meg en kjæreste etterhvert. Baksiden er at hugvending ikke gir varig kjærlighet og etter man har stått til alters kan likefort kjærligheten snu til hat. Så mulig dette ikke er rette metoden for meg. Noen eksempler på hugvending fra boka er å få lurt i den utkårede sitt eget blod, ved å stikke seg i fingeren og enten lure det i drammen eller i maten, da kommer personen til å elske deg. Eller jenta kunne rive av tre hår fra guttens bryst mens han sov og spise dem.
Været på bryllupsdagen var og en pekepinn inn i fremtiden, verst var det med vind som kunne føre til både fattigdom og uvennskap. Her er det og mye lokale varianter, men litt regndråper på brudekrona eller kransen var mange plasser et godt tegn. Hvordan brudeparet gikk mot og tedde seg ved alteret kunne indikere hvem som døde først. Så brudefølget fulgte nøye med.
Jeg kommer til å tenke på egne erfaringer knyttet til kjærlighetsmagi. Som prestekragen, vi har vell alle da vi var barn revet av ett og ett blad mens vi sa «elsker, elsker ikke» eller sagt «prest, prost, enkemann, fattigmann», og for guttene «frøken, frue, madam, enke» for å finne ut om den men elsker, elsker en tilbake og hvilken rang den fremtidige partneren vil ha.
Fra jeg var liten har jeg fått høre at natt til sankthansaften skal man legge 7 sorter sommer blomster under puta og man kommer til å drømme om den man skal gifte seg med. I det hele tatt er det mye romantisk overtro forbundet med blomster. Blomster er symboltunge og vi har mange tradisjoner knyttet opp mot blomster også i dag, og hvilken sort som passer til hvilken anledning. Jeg har malt blomster mange ganger, og de symboliserer både liv og glede for meg.
En annen ting jeg kommer på, og jeg aner ikke hvor vi hadde hørt det fra, men jeg og ei venninne, da vi var i tenårene, knytte en ring til et hårstrå. Ringen skulle så holdes inne i et tomt glass og vi spurte om det vi lurte på om de vi var forelsket i. Klirret ringen i glasset en gang betydde det ja, og klirret det to ganger betydde det nei. Her fikk vi virkelig greie på mye, vi kom blant annet til å gifte oss med guttene vi spurte om. Noe som kanskje ikke overraskende viste seg og ikke stemme.
Det er i det hele tatt mye overtro og råd man kan følge for å oppnå kjærlighet og tegn man kan se etter for å få svar. Jeg vil tro det lureste er å ha is i magen og ta ting som de kommer, det som skjer, det skjer.
