Livet mitt er blitt alt for snevert, snevert i form av at jeg holder meg i mi lille boble, og utfordrer ikke meg selv i den grad jeg burde og må for å vokse og berike mitt eget liv. Mye kan kanskje skyldes corona, vi er jo oppfordret nå til å ha minst mulig sosial omgang og nærkontakter, men jeg levde veldig tilbaketrukket før corona også. Det er lett å visualisere eget liv og se for seg alt man drømmer om og ønsker å gjøre,, at man er glade og frie, dansende mennesker, så kommer livets knyttneve og slår deg rett i bakken og du inser at livet er ikke som i drømmen. Spørsmålet er vell heller hvordan man kan komme dit, hva kan jeg aktivt gjøre for å øke min livskvalitet. Noe av det første jeg tenker er å bryte med min egen trygge konfortsone, takke ja til å møte venner og kjente og faktisk møte opp. Jeg har smertelig erfart at jo oftere du sier nei, jo sjeldnere blir du spurt! Livet er jo absolutt best sammen, i samhandling med andre.. selv den ensomme ulven er avhengig av flokken, i alle fall fra tid til annen. Så put your fears aside og leva lite! 🙂
